CXP Limakademi – Hvilke lim brukes til hva?

 

ANIMALSKLIM

Dette er lim laget av proteiner, i reneste form er det gelatin som vi kjenner som fortykningsmiddel i matlagning. Det er utvunnet av slakteavfall, skinn og ben som renses og kokes.

Animalsk lim er en av de eldste former for lim, og brukes i stor utstrekning i produksjonen av bøker. Som ryggliming har den de siste 10 årene blitt erstattet mye av syntetiske smeltelim fordi bøker gjerne produseres litt annerledes idag enn tidligere. En heftet bokblokk ble tidligere limt med dispersjonslim som første liming, så et lag animalsk for å feste gasen og så et lag til av animalsk for å feste en hylse, før omslaget kom på. Dette ble gjerne kalt "triple lining". Dette er blitt noe forenklet etter hvert.

Det største bruksområdet for animalsklim er permgjøring, alle maskiner som lager permer kjører fortsatt med animalsklim for liming av overtrekk til bokpappen. Den gir en rask, ren og miljøvennlig liming. Ingen skadelige avgasser, men kan lukte litt karakteristisk. Det har såvidt vært prøvd å erstatte animalsklimet på permmaskiner med smeltelim, og den første maskinen har vært vist, slik at i løpet av en periode på 7-8 år vil nok en del av maskinene i Norge være byttet ut.

LIMT BOK

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DISPERSJONSLIM (plastpolymerer, homopolymerer eller copolymerer dispergert i vann)
For produksjon av heftede bøker av høy kvalitet blir det fortsatt brukt dispersjonslim til ryggliming. Dette gir bøker med god og holdbar runding i ryggen, som ofte kjennetegner en godt laget bok.

Dispersjonsliming av bokrygger har noen få vesentlige ulemper i forhold til f. eks smeltelim, som f. eks at den ikke egner seg så godt til hurtig produksjon, limet må tørke før produksjonen av boka kan fullføres. Dette kan gjøres ved HF eller IR tørk, men fortsatt begrenses hastigheten til ca. 3000 bok/time. Fordelene er at en får en bok som er lett å åpne, elastisk rygg med holdbar runding.

Det er litt synd for "den fine boka" at mange bokbinderier i dag er så presset i pris at de fleste bøker blir kjørt som en frest bokblokk, limt med smeltelim og så får en stivperm og blir solgt som en konkurrent til "den fine boka" uten at hverken forbruker, bokhandler eller forlegger reagerer på å selge en "pocketbok" med stivperm til pris som en kvalitetsprodusert bok. Dispersjonslim blir også i dag i stor grad brukt til innhegning av bokblokka, som tidligere ble gjort med stivelsesbaserte lim. Men pga moderne maskiner er det ikke lenger nødvendig å bruke stivelsesbaserte lim.

STIVELSESBASERTE LIM (Hvetemels klister eller potetstivelse)
Tidligere var det benyttet mye lim som inneholdt stivelse. Årsaken til dette var gjerne at maskinene var langsomme og trengte et lim som ikke tørket så raskt. Ble også i utstrakt grad benyttet til innhenging pga sin store andel vann, dette gjorde at permene trakk seg tilbake og man unngikk å få "måkevinger". I dag brukes stivelse kun ved manuell produksjon av protokoller o.l.

UTVIKLINGEN GENERELT FOR LIM

Utviklingen har klart gått mot smeltelim. Nå blir det brukt som forsatslim, sidelim, til festing av lesebånd og til kapitelliming. Til disse operasjonene ble det gjerne brukt dispersjonslim tidligere. Det ser også ut til at smeltelim tar mer og mer over ryggliming og det har også blitt produsert de første maskinene med smeltelim til permgjøring Årsaken til dette er nok at det settes tildels store anstrengelser til utvikling av smeltelim mens de andre limene nok blir sett på som litt passe. Alt skal produseres så raskt som mulig. Det har også vært en utfordring for limindustrien å tilpasse seg alle nye papirkvaliteter.

Ofte inneholder et papir som brukes i en bok i dag ikke mer enn 25 % ren fiber, resten er kritt og overflatebehandling som skal gi fint trykk. Dette gjør imidlertid at limene ikke får noe å feste seg i. Det å lime kritt er nesten som å lime et papir til en sandhaug, limet fester, men det gir en svak forbindelse.